Hvem i all verden var det brevet til? Tenk om det var viktig!

Jeg og Kristin er på vei hjem fra bussholdeplassen, etter å ha tatt bussen fra skolen. Når vi er utafor huset mitt, stopper vi fordi vi holder på å prate om noe, og Kristin bor to hus oppafor. Samtidig som vi står og prater, kommer det 3 små gutter på ca 7 år gående. De plukker opp et brev som ligger utafor postkassestativet, der vi har postkassa vår. Vi tenker ikke så mye over det med en gang, og prater videre. Men så går det opp for oss, at dette brevet er sikkert et brev noen har mista.

Den ene gutten sier: "Se hva som står på det". Men gutten som har brevet i hånda bare begynner å gå nedover. "Nei, vent" Vi må se hvem det er til og legge det i postkassa" sier en av den andre gutten. Men gutten med brevet bare fortsetter. Akkurat når vi finner ut at vi må gripe inn, slipper gutten brevet ned i KOMLOKKET! For et frustrerende syn! Vi går straks bort og kikker oppi, og der ligger det i vannet. Han har revet det litt opp, men det er forstatt helt, og vi kan se et frimerke.

Å hjelp. Et frimerke. Da er det kanskje ikke bare en regning eller noe! Tenk om det er et viktig brev! Jeg løper inn og spør pappa om han nettopp har henta posten. Det har han. Da kan det hende det er vi som har mista det. Men det er jo ikke sikkert. Uansett, vil vi finne ut hvem det er til, så vi henter et langt skaft og en ståltrå for å fiske det opp.

Kristin, som egentlig er avhegning av Home and Away, dropper sin daglige dose av såpeserien for å få med seg dette. Vi er begge enige om at hvis vi ikke finner ut hvordan brev dette er, og til hvem, så kommer vi til å lure på det for alltid.

Vi prøver flere ganger å fiske opp brevet med  ståltråden, men det går ikke. Deretter forsøker vi å dra det oppetter veggen med det lange skaftet, men da vi kommer et stykke opp er det en kant som papiret må over. Vi prøver å ta tak med et annet skaft, men flere ganger glipper det. Til slutt får vi det over kanten, og nå er brevet nesten helt oppløst. "Dette er siste forsøk" sier Pappa. "Nei!" sier Kristin. Vi kan jo ikke bare gi opp!"

Vi prøver alt vi kan for å få det til denne siste gangen, faller det ned en gang til blir det nok så oppløst at det er umulig å lese. Vi har allerede ødelagt det en del ved å presse det oppover murveggen. Vi får det så langt opp det går, før skaftets bevegelsesmulighet stopper pga den lille åpningen vi har putta det nedi. Pappa ser at brevet har en perforert kant. Ergo det er et offentlig brev. Men det har jo frimerke? Hva slags ofentlig brev har et frimerke? Vi blir veldig nysgjerrige. Jeg prøver å få tak i brevet med hånda, men klarer et akkurat ikke, før brevet faller ned.

Pappa gir opp, og går inn. Jeg gir også opp, det er jo helt oppløst. Kristin blir stående. "Neimen!". Men så kommer hun på at hun må redde siste del av Home and Away, så hun går hun også.

Og nå holder vi på å bli gale av undring! Hva i huleste stod det i det brevet? Hvem var det til? Tenk om det var viktig!

Tenk om vi hadde vunnet 20 millioner kroner! Jo mer jeg tenker over det, desto mer opplagt virker det. Ja, nå er jeg nesten helt sikker på at det var en stor sum penger, også havna de nedi komlokket pga den lille snørrungen…  

Da kan jeg ihvertfall si at jeg er mangemillioner, men så donnerte jeg pengene til kloakken, bokstavelig talt.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende