Norge. Nordmann. Norsk. Jeg tenker bunader, hardingfeler og ski. Jeg tenker folkeviser, eventyr og sagn. Mens du leser dette, hør for deg Edvard Griegs ”Morgenstemning”. Og så fortsetter vi: Norge er et vakkert land med fjorder, fjell og daler. Der guttene er noen blåøyde lyslugger av noen jentefuter, og jentene har langt hår i fletter. Der guttene er kledd i nikkers, skjorte, bukseseler og knestrømper, og jenter går med bunader og stakker til hverdag og fest. I Norge kan alle spille lur, hardingfele eller munnharpe, og alle kan danse, gjerne på en blomstereng. Det kryr av åkrer og enger, der gjetergutter gjeter sauer og kyr. Bønder og koner bor på flotte gårder. Norge er landet der helter får kongsdattera og halve kongeriket, og troll, huldrer og nøkken lurer i skogen. Om vinteren er Norge som et eventyrland. Med glitrende snø, bitende kulde og mennesker som går på treski. Det er Norge det.

Nei stopp en halv, her skurrer det litt. Og demp musikken med det samme. Har du en lur kanskje? Går du rundt med nikkers eller bunad hver dag? Og er det slik at Gud og hvermann bor på en gård? Ikke nå lenger. Riktignok, er den norske folkesjela bygd på mye av det samme som i gode gamle dager. Men selv Askeladden bytter sokker i blant, og slik er det med den norske folkesjela også.

Så hva er egentlig typisk norsk i dag? Tine mener at det er deres brunost som gjør nordmenn til nordmenn. Og Freia er fast bestemt på at deres melkesjokolade er et lite stykke Norge. Men vi består vel ikke bare av brunostetende sjokoladeelskere? Å neida. Den norske kosten er variert og spennende. Vi har flust med herlige retter som fårikål, kjøttkaker i brun saus med poteter og kålstuing, kjøttkaker i brun saus med poteter og ertestuing, kjøttkaker i brun saus med poteter uten stuing, rømmegrøt, risengrynsgrøt med smør, risengrynsgrøt uten smør, fiskegrateng, kjøttpudding, kylling-kjøttpudding og lapskaus i alle varianter. Det som er så innmari rart, er at ikke resten av verden har fått øyne opp for våre spennende, gråbrune middager.

Resten av kosten vår er lett å oppsummere: Brødskiver. Brødskiver til frokost, brødskiver i matpakke på skole, jobb eller tur, og brødskiver til kveldsmat. Kjedelig? Ensidig? Å neida! Vi har da både salami, gulost, brunost, leverpostei, makrell i tomat, og kokt skinke!

Dessuten kan ingen komme her og si at vi ikke er internasjonale i matveien. Nordmenn har adoptert pizzaen for lengst. Og da særlig frossenpizzaen. Faktisk er Norge det landet i verden der det spises mest frossenpizza. Og den gode gamle grandisen har den største delen av skylda. Det selges 76 000 grandiser i døgnet. I tillegg er vi storspisere av pasta. Det var ikke uten grunn at moren til Elin Tvedt uttalte dette etter å ha vært i Italia for første gang: ”De hadde norsk mat der også. Pizza og pasta og sånn!”.

En annen sak som gjør oss nordmenn så internasjonale, er at vi er så flinke til å reise. Vi er eksperter på handleturer til Sverige, turer med danskebåten, og ikke minst charterturer til Syden, der alkoholfaktoren er høy og solfaktoren lav.

De mest kulturelle av oss har utvidet horisonten litt, og vært i flere europeiske land. Det som slår oss da, er hvor unødvendig høflige de er i alle andre land, og ikke minst hvor åpne de er mot fremmede. De bruker fortsatt den høflige tiltalen De, hilser på totalt fremmede, og sitter ved siden av fremmede på bussen. I Norge står du heller en time på bussen, enn å sette deg på det ledige setet ved siden av den gamle damen. I Norge er du enten gal, full eller på skitur hvis du hilser på eller smiler til en fremmed, og ikke tale om du gidder å holde opp døren for de som kommer 3 meter bak deg, det klarer de fint selv. Norge er et land der janteloven står sterkt. Alle andre land kan bare gå og legge seg, det er vi som er normale. Dessuten må vi ikke stikke os ut blandt hverandre heller. Man skal ikke være stolt av noe, og våg ikke å vær perfekt! Da blir du garantert hatet.

Vi nordmenn liker å få i både pose og sekk. Og gjerne i bag og koffert også. Vi skal ha akkurat de samme rettighetene som EU-landa, men de må pinadø ikke tro de kan snylte på oljeformuen vår, derfor er det best å holde seg utafor. Vi trenger jo oljepengene våre selv. Det er på grunn av dem vi ble kåret til verdens beste land å bo i. Hadde det ikke vært for oss, ville hele verden sultet i hjel, og fredsmeklingen ville gått rett i dass.

Ikke nok med at vi bor vi i verdens beste land, men vi er også verdensmestere på alle områder som betyr noe. Hele verden husker OL på Lillehammer i 94, og at Norge som eneste nasjon slo Brasil i VM 98. At vi røk ut rett etterpå, og at Sverige kom lenger enn oss, har alle glemt. Kurt Nilsen, Bjørn Dæhlie, AHA og Jon Arne Rise er verdensstjerner av høyeste kaliber, og hver gang en nordmann er dommer i fotball-VM, gosser vi oss i godstolen.

Hva annet er det som opptar oss nordmenn? Det er vær, vær, hva andre land synes om oss, og atter vær. I hvilket annet land kan du lese at det var sol i går på førstesiden av en avis? Og med været som samtaleemne, har vi funnet den beste løsningen på pinlig stillhet. Når det gjelder andres syn på nordmenn, er det helt uhørt å tro at Norge er en ost, eller enda verre: hovedstaden i Sverige. En spanjol som spør om du er svensk, fordi du ser så skandinavisk ut, bør få bot. Og enhver journalist med respekt for sitt fedreland, bør stille spørsmålet ”What do you think about Norway” til alle utenomnorske de intervjuer.

Er det en ting andre skal vite om nordmenn, så er det at vi er ekte friluftsmennesker. Ja, vi er faktisk født med ski på beina. Da jeg var liten, undret jeg meg fælt over hvordan moren til Severin Suveren klarte å føde ut denne lille ungen med ski på bena i den reklamen. Men nå vet jeg jo at det er fordi vi stammer fra vikinger, ergo vi tåler en real støyt. Fjellvettreglene er våre ti bud, og vårt viktigste motto er: Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær. Enhver nordmann bør ha isbadet minst en gang i livet. Og det heter ikke kaldt. Det heter friskt.

Alle nordmenn med sans for idyll, bør absolutt ha en hytte på fjellet. Hytteidyll er noe av den beste idyllen en nordmann kan oppleve. Hytte ved sjøen duger det også. Det som er så spesielt med hytteidyll, er at alt som til vanlig er trangt, blottet for privatliv, ubekvemt, stinkende, skummelt, og kaldt, nå er (henholdsvis) koselig, sosialt, dugelig, interessant, sjarmerende og frisk luft.

Har du ikke råd til en hytte, eller rett og slett ikke er så begeistret for hytteidyllen, kan en campingvogn være midt i blinken. Nordmenn er et campende folk. Og på camping står grilldresser i knæsje farger i fokus. Gjerne skal hele familien ha samme grilldress. Gummistøvler, lettvint mat, litervis med brus og kasser med øl er også essensielt.

Øl er vi nordmenn glade i, og ikke bare på campingplassen. Alkohol er en vanlig ting i Norge, akkurat som i alle andre land. Helgefyll er en vanlig ting i Norge, men ikke i noe annet land. Hjemmebrent er et fremmedord over alt, unntatt i Norge. Nordmenns drikkevaner stikker seg litt ut fra mengden. Fenomenet vorspiel og nachspiel og all fylla imellom er ganske så særnorsk. Her holder det ikke med et glass vin til maten. Her er det ”øl, øl, og mere øl”.

Festligheter i Norge betyr ikke bare alkohol. 17-mai for eksempel, hvis vi ser bort i fra russen, er en dag der det er om å gjøre å ha finest bunad, og man skal se på irriterende lange tog av skrikende barn med is rundt truten, og altfor mange pølser i magen. Høydepunktet med hele dagen er om å se på kongefamilien som vinker fra balkongen sin i timevis, og når ungen din vinner i potetløpet på 17-mai leikene.

Bunaden er ikke alene om å være et ord som slutter med –nad, som er typisk norsk. Dugnad er det andre. Dugnad er et relativt koselig ord som brukes om sammenkomster der jobber som ikke er viktige nok til å bli gjort av betalte arbeidere, blir gjort av ”frivillig” fremmøtte. Jobber som for eksempel å sette opp lekestativer på lekeplassen, male barnehagen, eller å plukke søppel før st. Hans feiringa. Det settes opp lapper overalt, med positive ord, og underliggende trusler. Det er best du kommer, ellers blir du sett på som en unnasluntrer. Er du likevel frekk nok til ikke å komme, er det best å låse døra, skru av alle lys, late som du ikke er hjemme, og så kan du beskue det hele fra gardin-sprekkene.

Den norske folkesjela i dag, er altså mye mer kompleks enn den var i gamledager. Men mye er fortsatt likt. Vi er fortsatt opptatt av vår vakre natur, vi har bare pyntet den med flere elgskilt enn det finnes elger. Ski er fremdeles en viktig faktor, og enhver nordmann med respekt for seg selv vet hvor han var da Oddvar Brå brakk staven. Vi har byttet ut luren og hardingfela med hjemmebrentapparatet og bobbysocks, og knestrømpene er byttet ut med tennissokker (gjerne oppi sandaler). I gamledager bodde alle slektninger sammen som én stor familie, nå bruker vi mer tid til å plassere de gamle å gamlehjem enn vi bruker på å besøke dem. Vi har blitt et land som er merket av på verdenskartet, og alle kjendiser hopper av glede når de får utdelt en lusekofte fra Se og Hør. Vi er rett og slett en gjeng med gavmilde verdensmestere.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende