Rettelse: Skrevet fredag 19. januar 2007

I går skulle jeg på min første ballettime med Nadja. Og jeg gledet meg. Dette kommer til å gå fint, tenkte jeg. For jeg hadde jo gått på ballet før, ett år med Marianne. Jeg skulle til og med gå på grad 2. Egentlig ville jeg gå på grad 1, siden detter var snakk om russiske, flinke Nadja, som krever gode evner. Men så er det slik at jeg jobber når det er grad 1. Så jeg tenkte: Shit au, jeg går grad 2. SÅ ille kan det da ikke være? Jeg har tross alt gått litt på ballett, og masse på jazz.

Men jo.. SÅ ille var det. Og enda verre enn det også. Timen startet med at alle stilte seg opp, og begynte på en oppvarming som Nadja sa vi skulle gjøre, og som jeg selvfølgelig ikke kunne. Jeg var jo ny! Deretter gikk vi over til barrene, hvor vi skulle gjøre forskjellige små kombinasjoner med plié, fondu, chambré, passé, osv osv. Men det gikk så fort, så jeg måtte bare prøve å henge med de andre, for her var det ingen kjære mor.

Og slik fortsatte det hele timen, alt ble bare vist kjapt en gang, så skulle vi gjøre det, ellers ble det ikke vist i det hele tatt. De andre kunne jo det meste, for de visste hva de skulle gjøre når hun ropte ut ditt og datt. Unntatt meg da. Jeg følte meg som en tosk, som lata som jeg kunne ballett, som ikke kunne det i det hele tatt. Jeg har aldri følt meg som en så komplett idiot før. Jeg følte meg som Bridget Jones på dansegulvet. Jeg VAR Bridget Jones. Den eneste gangen jeg visste sånn noenlunde hva jeg skulle gjøre, var da vi skulle ta hundreogørten piruetter etter hverandre. Men vi skulle selvfølgelig lande i femte posisjon, noe som var nesten klin umulig.

Da timen var over, tenkte jeg: aldri mer tilbake hit! Det her GÅR bare ikke!

Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne gå grad 1, slik at jeg kunne fått inn grunnposisjonene og alt sånn, før jeg hev meg ut i det på grad 2. For ballet krever virkelig masse øving og trening, det kommer ikke bare av seg selv! Men å gå grad 2 er min eneste sjanse til å gå på ballett i det hele tatt. Og jeg har lyst til å gå på ballett. Ikke fordi jeg vil bli ballettdanser, men fordi det er veldig bra grunntrening når man danser. Om man så danser jazz eller moderne eller lyrisk.

Og man skal vel ikke gi opp selv om man får litt motbakke, skal man vel? Det skal jeg fader’n meg ikke. Jeg har nemlig funnet ut en plan. Jeg bare blir med på treningene, og prøver å henge med så godt jeg kan, så vil jeg forhåpentligvis lære noe til slutt. Også bare dropper jeg å være med på forestillinga. Ja, det gjør jeg. Julie gir seg ikke så lett.. Så da får de andre bare holde ut med en Bridget Jones på treningene sine.. (Nadja bryr seg tydligvis ikke uansett, ettersom hun bare retter på sine favoritter).

Heldigvis har jeg to andre danseformer som gir meg litt mer glede om dagen, som jeg mestrer litt bedre. Men man kan jo ikke alltid bare gjøre det som man mestrer, kan man vel? Da får man ingen utfordrninger.

Hadde jeg dansa ballett fra jeg var så liten, hadde jeg kanskje hatt en sjans hos Nadja i går.
Men den gang ei.. jeg følte meg mer som denne damen:
 

Ikke at det er noe galt med Bridget Jones altså, jeg er så glad i hu atte. Det er bare det, at når man skal danse ballet, er det ikke så gunstig å dra en Bridget.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende