”Den som kjøper billig, kjøper dyrt” er det et svensk ordtak som sier. Det er ikke sikkert du har hørt om dette ordtaket før, men det er nok bare fordi svenskene ikke vil at vi nordmenn skal høre det, nettopp fordi vi ikke skal stoppe å harryhandle. Men jeg har faktisk funnet det på en nettside full av gjemte sitater og ordtak, så du må ikke tro det er noe jeg fant opp sånn helt av meg selv.
Bare for å være på den sikre siden, i tilfelle du ikke har sett på TV og lest aviser de siste årene, eller at du ikke kan lese (noe som er usannsynlig ettersom du leser dette nå, med mindre du har tatt et lynkurs i lesing det siste året) så skal jeg fortelle deg hva harryhandel er. Harryhandel er nemlig ikke en betegnelse på menn med navn Harry som er ute og handler. Når jeg sier ”harry” i denne sammenheng, tenker jeg på betegnelsen ”harry”.
Opprinnelig ble ”harry” brukt om unge menn som hadde boots, olabukser, sleik og var litt rocka, som kjørte amerikanske biler med terninger i vinduet på 80-tallet. Men etter hvert som tiden har gått, har harry-begrepet fått flere betydninger, og folk har forskjellige oppfatninger av begrepet ”harry”. Grovt sett kan ”harry” assosieres med blant annet kjærestepar i matchende pastellfargede grilldresser, dårlig smak, manglende stilsans, overdimensjonert jåling, enfoldige mennesker og ”jalla”.
I de siste årene har imidlertidig ”harry” også blitt brukt til å beskrive utstrakt handelsvirksomhet av nordmenn i Sverige. Det kan vel komme av at flertallet av de som begynte å handle billig mat på svenskegrensa, er folk som ikke blir sett på som den skarpeste kniven i skuffen, eller rett og slett at det å dra til Sverige for å kjøpe inn billig mat og alkohol er litt harry.
Harryhandelen blant nordmenn øker stadig. Hvert år kjører tusenvis av nordmenn, eller ”nårdbaggar” som det så fint heter på svensk, milevis for å handle billig falukorv, alkohol, brus, svensk danskepølse, vannsprøyta kylling, godteri og kjøtt i mengder på Svenskegrensa. Alt er så billig i Sverige. Og svenskekrona er så lav. Derfor er det helt greit å bruke hundrevis av kroner på bensin. Når maten er så faretruende billig som den er i Sverige, er det en selvfølge at man må hamstre så mye mat som er mulig å stappe inn i bilen, slik at når man kommer hjem, er det ikke er plass til alt i fryseren. Det finnes jo også de som har store nok frysere, saken er bare den at de har så mye billig svensk mat at det er vanskelig å spise den opp før den går ut på dato (om mulig enda mer enn det den har gjort allerede). Men det er ikke noen krise at noe må kastes, for det var jo så billig likevel. Og at man tjener på å dra helt til Sverige for å hamstre in kilovis med ”helt grei” mat for så å kjøre det hjem og ikke få plass til alt i fryseren, er alle enige om.
Når julen kommer, er det endelig tid for å ta opp den billige svenske juleribba som har ligget i fryseren både lenge og vel, eller kanskje kort. Det kommer an på om du nylig har vært i Svinesund, Strømstad, Tøcksfors eller andre tilnærmet lett tilgjengelige svenske handlesteder. På selveste julekvelden, da ribba skal fortæres, kan alle og enhver si seg enig i at julemiddagen ble billig i år, mens de skuer utover et flott pyntet julebord med tallerkener som er fulle av fettslintrer og seigt kjøtt, mens de tygger og tygger på en svor som ikke er det minste sprø. Det er helt sikkert noe feil som er skjedd under matlagingen. Ikke et vondt ord om svenske lavpris-juleribber.
Folk får helt andre perspektiver på hva som er sjarmerende og ok når det gjelder harryhandel. Vanligvis er det helt forferdelig å dra på handletur i den verste tiden (ofte fra 12 til 14 på lørdager) når det er ubehagelig fullt av mennesker i butikkene. I Sverige derimot, er det bare hyggelig å trenge seg frem i tykke folkemengder i sin pilgrimsferd til kjøttet og brennevinet. De vanligvis lange, slitsomme bilturene med grinete unger og klaging i timevis blir plutselig sjarmerende når man er på harrytur. Så lenge man passer på å si ”vi får ta det som en tur” før man drar, kan man nesten tåle hva som helst i løpet av den lange bilturen.
Nærbutikken er en god ting. Man finner ikke på å dra 1 km for mye for å handle hvis man kan dra til nærbutikken som er nærmest. Jo nærmere jo bedre. Men er det snakk om svensk mat er man villig til å kjøre for eksempel 10 timer hver vei til butikken. En jeg vet om, nærmere sagt kompisen til kollegaen til pappaen min, gjorde nettopp det. Han dro fra Stord til Svinesund for å smake på det svenske gresset. Nå må du ikke sitte der og tro at jeg snakker om hasj eller annen æsjebæsj. Jeg bare tar i bruk et velkjent ordtak i praksis. Men tilbake til kompisen til kollegaen til pappaen min. Han nøyde seg ikke med å bruke kvota si én gang. Derfor fant han på en genial idé. Han kjørte fra Stord til Sandefjord, tok Colorline fra Sandefjord til Strømstad, handla brennevin så busta føyk, kjørte over grensa til Norge, tilbake til Sandefjord, Colorline fra Sandefjord til Strømstad, handla brennevin så busta føyk, og kjørte over grensa og hjem til Stord. Slå den!
Det som slår meg når jeg går rundt i de store matsentrene ved svenskegrensa – ja, jeg har faktisk vært der, jeg også – er at de ligner veldig på billigkjedene som vi har i Norge, som for eksempel Europris. På de svenske matsentrene er det for det meste ukjente merkevarer. Det er det også definitivt på Europris. Hvis du noen gang har vært i en Europrisforretning, har du sikkert lagt merke til merker med navn av samme type som Polgate (tannkrem), Hora (”hjemmelaget” syltetøy), Knabburet og Breia (sjokolade). I matbutikkene på svenskegrensa er det veldig lave priser. På Europris er det også veldig lave priser. Men det er ytterst få som handler mat på Europris. Det gjør man bare ikke. På Europris er det dårlig kvalitet, mener folk. Det er jo bare ukjente merkevarer der. Men i Sverige, der er det helt greit.
Det finnes forskjellige typer harryhandlere. De kan tilsynelatende se like ut, men det er de slettes ikke. Du har pensjonisthandleren, som er en pensjonist på arrangert busstur til svenskegrensa sammen med 40 andre pensjonister for å kjøpe kjøtt og eau de vie, eller ”ævve de vie” som det heter på pensjonistisk. Så har du familiehandlerne, som er familier på tur der mor og far har lokket med seg ungene sine, som egentlig hater å kjøre bil, ved å love dem et langt opphold i ”godisfabriken”. Du har råneren, som i sine svære amerikanske flak råner seg til Sverige skjærtorsdag, fordi butikkene er åpne her og ikke i Norge, slik at de kan kjøpe alkohol og feste. Og sist, men ikke minst, har du Harry’ene, som er menn med navn Harry som har fått gratis busstur til svenskegrensa på grunn av navnet sitt.
Det som kan være litt forvirrende på harrytur, er at folk liksom forandrer litt på språket sitt. De fleste blir på en måte litt snillere i sine uttalelser, og tyr ofte til positive ord som ”grei”, ”koselig” og ”bra”. Men det en skal være oppmerksom på, er at disse ordene har en litt annet betydning hvis det kommer fra en munn som er på harrytur. Derfor får du her en liten ordliste, over ord som er brukt på harrytur, og hva de betyr på vanlig skeptisk hverdagsnorsk.
koselig = stusselig
helt grei = dårlig, dvask, gammel
kjempebra = Brukes om mat som ikke umiddelbart sender ut bølger av råtten lukt
danskepølse = knall rosa salami som er produsert ved å farge dårlig svinekjøtt med rødfarge for å dekke over den gustne fargen, med en ekstremt høy andel hvite prikker i form av fett, som kalles danskepølse selv om den er laget i Sverige
helt grei kylling = dvask, grå-rosa, utvanna kylling
koselig kafé = Stusselig røykfylt kafé, ofte MC Donalds og Burger King
koselig kafé med grei mat = stusselig røykfylt kafé med dårlig og dvask mat
En liten guide i Harryjungelen:
* Det første du bør gjøre før du drar på harrytur til Sverige er å tømme bagasjerommet i bilen, og gjerne montere en skiboks på taket, slik at du har plass til alle varene dine. Har du virkelig tenkt å slå deg løs, kan en tilhenger gjøre susen.
* Du trenger ikke å tenke på valuta, ettersom butikkene der norsktrafikken er stor, tar imot norske penger.
* Ikke tenkt på det hele som en utenlandstur. Hvis du lengter etter å dra til utlandet, vil du trolig bli skuffet, da de aller fleste du kommer til å møte ved svenskegrensa, er norske.
* Ta med deg så mange kjølebager og kjøleelementer som mulig, slik at maten kan holde seg noenlunde på den lange tilbakeveien (dette kan sløyfes om du bor i Halden og omegn).
* Enkelte dager kan det være veldig stor trafikk på Svenskegrensa, som regel mandager, tirsdager, onsdager, torsdager, fredager, lørdager og søndager.
* Se opp for ivrige nordmenn som er villige til å gjøre hva som helst for å få tak i det de trenger.
Sånn, nå skulle du være godt utrusta til å legge ut på ekspedisjon til billigmatens land.
Det er ikke godt å si hvor lenge vi nordmenn kommer til å fortsette å harryhandle, men en ting er sikkert. Det vil holde på så lenge den helt greie svenske maten er kjempebillig og lett tilgjengelig, og vi nordmenn er fornøyd med at: juleribbe er juleribbe. Med eller uten sprø svor!