I dag hadde vi norsktentamen. Jeg fikk nesten litt sjokk da jeg så utvalget av oppgaver. Vanligvis er det 4-5 oppgaver å velge mellom. I dag var det 11. Det tok jo nesten en halvtime å bare lese igjennom alle alternativene. Og jeg var ikke akkurat noe klokere på hva jeg skulle velge etter jeg hadde lest alle sammen. En skulle jo tro, at ut av 11 oppgaver, så er det i hvert fall én som vekker skrivelysten, men den gang ei. Det var bare analyser ditt, grei ut om datt, skriv en artikkel om blabla og sammenlign a og b. Og disse dittene og dattene var om normens reiselyst i den norrøne tida, om språk og kommunikasjon før og nå osv. Jeg følte at inspirasjonen og skrivelysten dalte, som engler ned i skjul.
Jeg satt der da, og hadde egentlig ikke lyst til å begynne på en eneste oppgave. Jeg som egentlig følte meg så kreativ. Jeg følte meg inspirert, og kapabel til å skrive en fremragende, genial tekst. Men ingen av disse oppgavene gav meg lov til å slippe min frie fantasi og inspirasjon løs. Jeg hadde flere ideer til storyer i hodet, som jeg har fått gjennom inspirasjon fra Are Kalvø, Nynnes Dagbok og flere andre ting den siste tiden. Men neida.. den mest kreative oppgaven vi kunne velge i dag, var ”Skriv et moderne eventyr, og bruk de typiske eventyrsjangrene”. Sorry mr. men den har gått litt ut på dato. Et sånt eventyr skrev jeg i 10. klasse. Og tro meg, det er ikke noe for meg. Skikkelig kjedelig å være låst fast av alle disse rammene og reglene.
Så jeg forsøkte å tenke litt smart: Hvilken av disse oppgavene har jeg mest stoff og kunnskap til å skrive? Og da falt valget på en tekst om den norrøne mytologien, der jeg skulle fortelle om hva gudediktet Voluspå forteller om åsatroen, og hvordan posisjon denne religionen hadde i det norrøne samfunnet kontra religionens plass i dagens samfunn. Det gikk ganske greit til et visst stykke. Jeg hadde skrevet masse om Voluspå på PC’en, så jeg begynte med å lese gjennom det, for å liksom komme inn i det. Og så begynte jeg å skrive. Hei som det gikk. 1 side 2 sider 3 sider og 4 sider rant av gårde mens jeg skrev om Odin, Loke, Tor med Hammer’n, Yggdrasiltreet, Fenrisulven, Ragnarok og det som verre var. Helt til jeg var ferdig med å beskrive Ragnarok og gjenopprettelsen av den nye verden. Da hadde jeg kommet til enden av historien, og det var tid for reflektsjon. Der stoppa det.
Jeg kom på at jeg egentlig ikke vet så innigranskævven mye om den norrøne kulturen i forhold til åsatroen. Så jeg satt lenge og fant opp mulige momenter jeg kunne skrive om. Men de fleste forskjellene jeg fant, hadde ingen ting om religionens plass i kulturen å gjøre. Shit. Smart, Julie. Du burde kanskje tenkt ut noen slike momenter før du begynte å skrive en halv roman om verdensbildet?
Jeg kunne jo ikke begynne på en ny oppgave nå, så jeg bare begynte å ro meg i land. Prøvde å finne på flest mulige momenter som ikke var for opplagte, men som likevel var ganske safe, slik at jeg ikke endte opp med å påstå noe helt feil om den norrøne kulturen. Jeg prøvde å se i vår kjære norskbok, som vi fikk lov til å ha med, men det stod da ikke mer enn to linjer om den norrøne kulturen og religionsutøvelsen der. Og når jeg tenker meg om, har vi aldri lært om hvordan de så på sin religion og sånn. Teit å gi en sånn oppgave da kanskje?